Sterilisering og kastrering

Sterilisering og kastrering i tidlig alder.

Sterilisering og kastrering i tidlig alder

Sterilisering og kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter.
En kjønnsmoden usterilisert hunnkatt og en ukastrert hannkatt vil, hvis de får gå fritt, i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man kunne ende opp med over 89 millioner katter. Selvsagt skjer dette ikke i virkeligheten, men det illustrerer hvilken enorm formeringsevne katten har.
Tidlig kastrering av katter er anbefalt av det såkalte Katteutvalget nedsatt av Landbruksdepartementet som et forebyggende tiltak mot hjemløshet av katter. Både Norsk Huskattforening og Dyrebeskyttelsen ser i likhet med Dyrebeskyttelsen andre steder i verden gode resultater mot hjemløshet ved tidlig kastrering samt øremerking.

Kort om kastrering, sterilisering og p-piller

Hva er forskjellen på P-piller, kastrering og sterilisering? Hva bør jeg velge for min katt? 

P-piller virker ved at de hemmer utskillelsen av enkelte kjønnshormoner. På grunn av dette stanses utviklingen av eggceller fra eggstokkene. Dessuten hemmes produksjonen av androgener, dette fører til at løpetidsadferden ikke blir like kraftig. Kastrering er et kirurgisk inngrep der en fjerner hele kjønnskjertelen - testiklene hos hannkatt, ovariene (eggstokkene) hos hunnkatt. Hos hunnkatt hender det at hele livmoren fjernes i samme omgang (ovarihysterektomi), for å sikre seg mot fremtidige livmorbetennelser. 

Ved sterilisering nøyer en seg med å skjære over sæd/egglederen. Dette gjør at kjønnscellene ikke kan komme dit de skal. Hormon- og kjønnscelle-produksjonen går som normalt, og dyret vil på vanlig måte komme i løpetid, markere revir, pare seg etc. Den eneste forskjellen er at dyret ikke vil kunne forplante seg. 

Sterilisering er vanligvis lite aktuelt på katt, da en ved dette inngrepet ikke blir kvitt problematferden som henger sammen med reproduksjonen. Det er dessuten bortimot like kostbart/innviklet å sterilisere som å kastrere. 

Kastrering av hunnkatt har flere fordeler fremfor P-piller: 

- Kastrering reduserer risikoen for jurkreft.
- Du trenger ikke bekymre deg for glemte P-piller.
- Du er garantert at katten din ikke setter unger til verden. Det er mer enn nok kattunger på markedet til at etterspørselen er dekket.
- Risikoen for livmorbetennelse er eliminert. Dette er ellers noe som forekommer, spesielt hos eldre hunnkatter. Sykdommen merkes ikke alltid før det er gått en tid, og resultatet kan i verste fall være dødelig.

Tidlig kastrering og kastrering generelt

Tidlig kastrering
Alle som har hatt kontakt med amerikanske oppdrettere (og i en del andre land), vil med stor sannsynlighet ha fått vite at de ofte kastrerer kattunger som ikke skal gå i avl, før de leveres. I Norge har dette ikke blitt praksis ennå, og mange mener at idet noe blir gjort i USA, så er det galt. De fleste norske veterinærer heller fortsatt mot praksis at kattene skal være vel voksne før de kastreres - endog kan man forsatt høre sagt at katter må ha et kull først. 

Vitenskapelig undersøkelser
The Winn Feline Foundation i USA har i noe tid hatt en undersøkelse gående omkring tidlig kastrering og eventuelle effekter av dette. I en oversikt laget av Diana Cruden (Ph.D) sier hun at tidlig kastrering ikke er en ny "oppfinnelse". Allerede på tidlig 1900-tall var tidlig kastrering normalt. Det var mye senere at det ble stilt spørsmål om dette hadde uheldige effekter. Opp til i de senere år har det vært lite vitenskapelig informasjon tilgjengelig både for og imot. Likevel er det faktisk slik at de fleste veterinærer har praktisert tidlig kastrering uten å være klar over det, fordi katter og hunder varierer sterkt i alder med tanke på å være seksuelt modne. Veterinærer som arbeider med større dyr praktiserer tidlig kastrering, og ser det ikke bare som akseptabelt, men i enkelte tilfelle som sterkt tilrådelig. 

Mangelen på vitenskapelige undersøkelser medførte at the Winn Feline Foundation ga penge rtil et prosjekt sammen med The American Veterinary Medical Association (AVMA). Prosjektet startet i Florida i 1991 og ble fullført i 1992. Forskningsdesignet ble basert på kattunger som ble oppdrettet spesielt for prosjektet for å unngå flest mulig ikke-kontrollerte påvirkninger. Kattungene ble delt i tre grupper: 

Gruppe 1 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 uker gamle 

Gruppe 2 (11 kattunger) ble kastrert da de var 7 måneder gamle 

Gruppe 3 (en kontrollgruppe på 9 kattunger) ble ikke kastrert før de var seksuelt modne og ble kastrert etter fullføring av studien etter 12 måneder 

Det ble rapportert at den kirurgiske prosedyren i gruppe 1 (7 uker gamle) var enkle og uproblematiske. Kattungene kom seg fortere etter operasjonen enn kattungene i gruppe (kastrert ved 7 måneders alder) og kattene i gruppe 3 (voksne katter). 

Birvikninger ved tidlig kastrering?
Kritikerne av tidlig kastrering påstod at det ville bli mange farlige bivirkninger. Det er en fast tro på at kastrerte dyr vil være mindre i aktivitet og mer utsatt for fedme enn ikke-kastrerte dyr. Det fremkom også påstander om at tidlig kastrerte dyr ville vokse mindre, og særlig for hannkatter var det uttrykt engstelse for at tidlig kastrering ville påvirke utviklingen av urinveier og at disse ville medføre en øket tendens til cystitis og tette urinveier. Man hadde også meninger om at man ville få negative påvirkninger på atferd, matlyst og behov for spesielle dietter. Alle disse feltene ble satt opp til undersøkelse og oppfølging i Winn-prosjektet. 

Vektutviklingen viste noen forskjeller mellom de tre gruppene. Hanner veide mer enn hunner, men dette var likt for alle tre grupper. Når kroppsbygning og utvikling av kroppsfett ble undersøkt viste det seg at gruppe 1 (tidlig kastrert 7 uker) og gruppe 2 (tidlig kastrert 7 måneder) var like, og begge grupper viste større mengde kroppsfett enn gruppe 3 (voksne, seksuelt aktive før kastrering). Det ble vist til at kattene i gruppe 3 ved kastrering allerede viste normal voksen seksuell atferd og viste allerede den naturlige nedgangen av vekt som man kjenner til når det gjelder voksne katter. De hadde også allerede utviklet kinnposer, som er naturlig å ha for voksne hanner. Gjennom oppfølgingstiden viste det seg videre at denne forskjellen jevnet seg ut etter som tiden gikk. 

Kattene som deltok i undersøkelsen ble plassert som selskapskatter, og det ble tatt en oppfølgingsundersøkelse i 1994. Oppfølgingen viste at det ikke var noen spesiell forskjell i graden av matopptak mellom katter fra de tre gruppene. Det var ingen spesifikke endringer i voksingen i de tre gruppene annet enn at hannene vokste fortere i alle gruppene. Øket benlengde ble sett hos både hanner og hunner i gruppe 1 og 2. Dette var forårsaket av at det tok lengre tid før veksten stoppet, og kan forklare hvorfor katter som er tidlig kastrerte ofte blir større (lengre og høere) enn voksne katter og katter som kastreres senere i livet. Dette vises særlig tydelig på hanner. 

Når det gjelder atferd, etter 7 måneder, var kattene i gruppe tre mindre kjærlige og mer aggressive før kastreringen enn kattene i gruppe 1 og gruppe 2. Motsatt av hva man trodde, var kastrerte katter like aktive som voksne ikke-kastrerte katter. 

Undersøkelser av urinrøret viste ingen forskjell mellom de tre gruppene, med unntak av kjønnsforskjeller som var like på tvers av gruppene. Forskerne målte diameter av urinrøret og fant ingen forskjell mellom gruppene. De største forskjellene fant man i utviklingen av penis og penistagger. Disse manglet i gruppe 1, var mindre enn normalt i gruppe 2 og var normale i gruppe 3. I undersøkelsen av hunnkatter, viste det seg at indre seksuelle organer var uutviklet i gruppe 1 og 2, men normalt utviklet i gruppe 3. Ingen av disse forskjelene hadde betydning for muligheten til å sette kateter på kattene. Det er dermed ingen grunn for engstelsen om at urinveiene ville være påvirket av tidlig kastrering. 

Resultatene indikerer at forskjellen mellom katter kastrert ved 7 ukers alder og katter kastrert ved 7 måneders alder er ubetydelige. Forskjellen mellom katter i gruppene 1 og 2 sammenlignet med de voksne kastrerte kattene i gruppe 3 viser ulikheter, men ingen av disse kan relateres til kattens helse på noen negativ måte. Materialet kan gjenfinnes påhttp://www.winnfelinehealth.org/reports/early-neuter.html

CFA (the American Cat Fanciers Association) har endret sine utstillingsregler slik at kastrerte kattunger fortsatt kan stilles ut. FIFe har samme regler - kattungeklassene dekker både ukastrerte og kastrerte kattunger. 

Info fra CFA
CFA har også laget et faktaark som handler om katrering. Arket offentliggjør at det er laget et opplegg for kastrering av kattunger. Dette har fått støtte fra The American Humane Association, American Veterinary Medical Association, Spay USA, American Animal Hospital Association, Winn Feline Foundation, CFA med flere. Faktaarket sier at kirurgisk kastrering er eneste sikre metoden for fødselskontroll hos katt. Man fjerner da både livmor og ovarier fra hunnkatten, og testiklene fra hannkatten. Dersom dette gjøres før hunnkatten får sin første løpetid (før kjønnsmodning) reduserer dette for risikoen for kreft i brystene. For hanner reduserer fjerning av testiklene tendensen til urinmarkeringer. For å hindre at det fødes katter som enten blir frittgående eller som blir avlivet fordi de ikke er ønsket, anbefales at alle katter som sendes ut fra både offentlige og private oppbevaringssteder skal være kastrerte. 

For de som vil ha enda mer distinkte forklaringer - også på hvordan små kattunger kastreres og hvilke særtiltak det lønner seg å tak, anbefales dr. Susan Little, DVM redegjørelse på sine sider http://www.catvet.homestead.com/EarlyAlter.html. Her finnes også litteraturreferanser til å ta med til sin veterinær. 

Så over til myteknekkingen:
Kastering av en hunnkatt: Kirurgisk fjerning av livmor og ovarier fra katten. Hunnkatter steriliseres ikke. De kastreres.
Kastrering av hanner: Kirurgisk fjerning av testikler.
Hvorfor: Eneste sikre fødselskontroll
Vil en kastrert hunnkatt kunne få løpetid: Nei
Gode årsaker for å kastrere hunnkatter: Risikoen for brystkreftsvulster reduseres dersom katten kastreres før første løpetid.
Blir katter fete etter kastrering: Hvis katten får tilgang til aktivitet og en dertil passende diett, er kastrering i seg selv ingen årsak til fete katter.
Burde ikke hunnkatter få minst ett kull før kastrering: Nei. Katter trenger ikke å få kull for å utvikle seg.